Brygge med ølsett

Å brygge med et ølsett er en enkel måte å komme i gang med ølbrygging. For å få et godt resultat, er det viktig å velge et ølsett med god kvalitet og sørge for å være nøye når du brygger.

De fleste ølsett har ei bruksanvisning som ber deg tilsette ganske mye sukker, noe som gir et tynt og dårlig øl. Ved å erstatte deler av sukkeret med maltekstrakt og kanskje tilsette litt ekstra humle kan du få et adskillig bedre resultat.

Dersom du lurer på hvor du kan kjøpe råvarer og utstyr, se liste over leverandører.

Utstyr

For å brygge et ølsett trenger du:

  • En kjele. Denne bør være på 5 liter eller mer, men en 3 liters kjele kan også brukes.
  • Et gjæringskar med gjærlås
  • Hevert, dersom gjæringskaret ikke har tappekran.
  • Kapselpåsetter for ølkorker, dersom du skal bruke glassflasker.
  • Vanlig kjøkkenutstyr, slik som boksåpner og visp.

I tillegg er det en fordel å ha

  • Ei oechslevekt
  • Et ekstra kar av samme type som gjæringskaret, til bruk når ølet skal tappes på flaske

Råvarer

Et ølsett, som normalt inneholder:

  • Tørrgjær
  • Humlet maltekstrakt, normalt i en hermetikkboks.

I tillegg trenger du:

  • Uhumlet maltekstrakt. Dette finnes et som en flytende sirup eller et tørket pulver som ligner med på melis.
  • Desinfiserende vaskemiddel, for eksempel kaustisk soda.

Dersom du ikke får tak i uhumlet maltekstrakt, kan du kjøpe et ekstra ølsett og bruke maltekstraktet fra dette. Ettersom dette er humlet, vil ølet ditt bli litt bitrere enn med uhumlet maltekstrakt. Uhumlet maltekstrakt kan kjøpes fra alle forhandlere av råvarer til hjemmebrygging, men finnes for eksempel ikke hos Europris.

Det er også mulig å tilsette ekstra humle, og da må du i så fall kjøpe dette sammen med maltekstraktet.

Mange ølsett leveres med gjær av ukjent type og kvalitet. Dersom du er i tvil om kvaliteten på gjæren som følger med ølsettet, kan det være en fordel å bytte den ut med ei pakke gjær av kjent kvalitet.

Litt om pils og lager

Flere ølsett selges med navn som antyder at de gir øl av pilsener- eller lagertype. Dette stemmer normalt ikke.

Pils (og andre lagerøl, som for eksempel bayer), gjæres med såkalt lagergjær, som skal ha en temperatur på ca 9-13 grader. Det normale er at hjemmebryggere bruker alegjær, som gjærer ved ca 18-22 grader, og dette er også den typen gjær som vanligvis følger med ølsett.

Sammenlignet med lagergjær gir alegjær et øl som er litt fruktigere og har noen andre smaksnyanser. Dersom du gjærer et ølsett for pils med alegjær, må du forvente at smaken på ølet blir merkbart forskjellig fra pils, selv om det allikevel kan være et godt øl.

Vil du lage et lyst øl, kan det være det være like greit å ta utgangspunkt i et ølsett for en ale-type. De fleste av disse har navn som inneholder "bitter" eller "ale". Mørke øltyper som stout og porter er også laget med alegjær.

Framgangsmåte

Noen tips om renslighet

Renslighet er ekstremt viktig når du brygger øl. Alt som kommer i kontakt med vørteren skal være rent og desinfisert. Det er ikke nok å vaske med vanlige vaskemidler for å desinfisere, men kjemikalier som klorin eller kaustisk soda kan brukes for å desinfisere.

Slanger og redskaper kan desinfiseres ved å koke dem i noen minutter. Det kan være praktisk å ha en kjele med kokende vann tilgjengelig mens du brygger, for å desinfisere ting du trenger undervegs.

I Norge inneholder vanligvis ikke springvann bakterier som kan ødelegge øl. Når du brygger øl, kan du altså bruke springvann som om det skulle være sterilt, og det er ikke nødvendig å koke vann som brukes til å skylle utstyr eller som tilsettes ølet. Har du privat vannkilde, bør du undersøke nærmere om kvaliteten på vannet ditt.

Forberedelser

Begynn med å vaske og desinfisere gjæringskaret og lokket. Dette kan du for eksempel gjøre ved å vaske det med ei sterk kaustisk soda-blanding og skylle det godt etterpå. Kaustisk soda er ikke giftig, dersom det blir med spor av det i ølet, men er etsende i sterk konsentrasjon.

Du kan også benytte profesjonelle vaskemidler som Oxi og StarSan for vask og desinfisering. Disse to trenger ikke å skylles ut og er veldig drøye. Alle nettbutikker som som selger ekstrakter, Ølkits og malt selger også slike vaskemidler.

Sørg for at du har alt du trenger tilgjengelig før du setter i gang. Det kan også være lurt å sjekke at gjærlåsen passer i hullet i gjæringskaret (denne festes normalt med en gummipakning) og at det er tett rundt tappekran, dersom du har det på gjæringskaret ditt.

Flytende maltekstrakt har konsistens omtrent som sirup, og er vanskelig å håndtere når det er kaldt. Det kan være en fordel å sette boksen med ekstraktet varmt, for eksempel i ei bøtte med varmt vann eller i stekeovnen på lav varme.

Koke maltekstrakt

Finn ut hvor mye sukker som bruksanvisninga til ølsettet anbefaler at du skal tilsette. Dersom du bruker tørket maltekstrakt, skal du bruke omtrent like mye ekstrakt som sukker, men dersom du bruker flytende ekstrakt skal du ha omtrent 25% mer.

Maltekstraktet er ikke sterilisert, så dette må kokes for å sikre at ølet ditt ikke blir infisert. Bland maltekstraktet med vann og la det koke i ca 20 minutter. Vørter (maltekstrakt og vann) koker veldig lett over, og er noe kliss å få utover benken, så vær forsiktig. Det kan også klumpe seg og svi seg, så dette er litt vanskeligere enn å koke poteter.

Heretter innebærer alt du gjør en fare for infeksjon av ølet! Alt som kommer i kontakt med vørteren må være rengjort og desifinsert.

Bruk en desifinsert boksåpner til å åpne boksen fra ølsettet. Bruk en desinfisert slikkepott til å få ekstraktet over i kjelen og rør ut med en desinfisert visp eller lignende.

Maltekstraktet fra ølsettet inneholder aromastoffer fra humle, som damper bort ved koking, så etter at dette er tilsatt bør det ikke koke.

Gjøre klar for gjæring

Du har nå et ganske søtt, og litt bittert, utgangspunkt for det som skal bli øl. Hell dette forsiktig over i gjæringskaret.

Legg oechslevekta i vørteren og tilsett kaldt vann. Når du har nok vann, skal økselvekta stå på et sted rundt 45 til 50 (noen viser dette som 1040 eller 1,040). Husk på at sukkeret legger seg i bunnen av karet, så for å få riktig verdi bør du røre godt rundt (med noe som er desifinsert). Dette bør du vel få ved et sted rundt 18-22 liter totalt væskevolum.

Har du ikke oechslevekt, tilsetter du så mye kaldt vann som den originale oppskrifta foreslår.

Ta ut oechslevekta, sett på lokket og rist dunken så godt du klarer. Dette er for å få litt oksygen inn i vørteren, noe som gjør at gjæringa går bedre. Nå som ting er blandet skikkelig, kan det være greit å gjøre ei siste måling med oechslevekta. Noter dette endelige tallet, det er viktig for å beregne alkoholinnholdet senere.

Dersom du ønsker mer humlearoma kan du ha litt ekstra humle i gjæringskaret. Denne behøver du ikke desinfisere. En god start kan være å bruke ca 30 gram humle.

Nå har du gjort så mye du kan for å lage øl. Resten er opp til gjæren, som omdanner sukker til alkohol og CO2. Tørrgjæren kan enten blandes med litt lunkent vann i en desinfisert beholder (rehydreres) eller strøs rett i gjæringskaret.

I løpet av et par dager, bør det begynne å ploppe i gjærlåsen. Når gjæringa er over, synker gjæren til bunnen av karet og ploppinga slutter nesten helt. Nå er det på tide å tappe over på flasker.

Flaske

Ølet er nå ferdig gjæret, gjærlåsen er stille og mesteparten av gjæren har samlet seg på bunnen av gjæringskaret.

Du trenger nok flasker til alt ølet, med mindre du har planer om å tømme noe i vasken. Dersom du mangler glassflasker, kan du bruke f.eks. ølflasker eller brusflasker i plast.

Flaskene må være vasket (flaskevasking er ikke den morsomste delen av ølbrygginga) før du desinfiserer dem. Glass flasker kan desinfiseres ved å steke dem i stekeovnen på 150 grader i noen minutter, mens plastflasker kan desinfiseres på tilsvarende måte som gjæringskaret.

For å få kullsyre i ølet, må du tilsette litt ekstra sukker. For å gjøre dette, er det en klar fordel å ha et ekstra gjæringskar, som du tapper det ferdige ølet over i, men lar bunnfallet være igjen i gjæringskaret. Husk å desinfisere dette karet først. Har du oechslevekt bør du måle det ferdige ølet, for å kunne regne ut alkoholinnholdet.

Mens flaskene kjølner (ikke ha øl i varme flasker, de kommer til å sprekke), koker du opp sukkerlake med ca 5 gram sukker per liter øl (dvs ca 110 gram sukker for 22 liter øl) og litt vann. Ha dette i det tomme karet og tapp over ølet fra gjæringskaret. Bunnfallet lar du være igjen i gjæringskaret, som transporteres i retning toalettet. Har du tappekran på gjæringskaret, kan det være greit å koble en slange til krana (husk å desinfisere). Bruker du hevert, husk at denne også må desinfiseres.

Rør litt i ølet med en desinfisert visp, for å sørge for at sukkeret fordeles.

Fyll ølet over på de desinfiserte flaskene og sett på korker. Til glassflasker trenger du en korkepåsetter og kronekorker.

Sukkeret som du tilsatte, vil sørge for ettergjæring på flaskene. Ettersom CO2-en ikke kan slippe ut gjennom korken, ender dette opp som kullsyre i ølet. Når ettergjæringa er ferdig, vil ølet klarne, noe som kan ta ytterligere en til to uker. Det er ikke nødvendig å tilsette ny gjær, for det vil bestandig være litt gjærrester i ølet, selv om det ser klart ut.

Har du ikke et ekstra kar, må du fylle ølet rett fra gjæringskaret og over på flasker. Det kan være vanskelig å få riktig mengde sukkerlake på hver flaske, men du kan få kjøpt spesielle sukkerbiter som du slipper rett på flaskene. Du bør ikke bruke vanlige sukkerbiter, da disse kan inneholde bakterier som ødelegger ølet.

Karbonering

La faskene stå i 1-2 uker i ca 20 grader.
Deretter setter du dem kaldt for å la ølet klarne og modnes.

Drikke

Etter at ettergjæringa er ferdig kan flaskene med fordel stå noen uker for å modne, men de færreste klarer å la være å begynne å drikke så fort ølet er klart.

Ettergjæringa gjør at det er litt gjærrester på bunnen av flaskene, så du bør være litt forsiktig når du heller fra flaskene.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License